Underveis

Født med ski på beina...?

2009-01-26T09:07:00.004+01:00

Nordmenn som vi er, var vi på skitur i Nordmarka går. Veien gikk fra Frognerseteren via Ullevålseter til Sognsvann. Gjengen var fire jenter og en hund, men vi var slett ikke alene i løypene! Søndagen er en dag da tilsynelatende halve Oslo spenner skia og ta seg en luftetur i marka. Et godt tips er å begynne litt tidligere på dagen for å unngå "rushet", da er løypene finere også. Men det går fint an å få en fin tur midt på dagen også. - Det hadde vi :)

En liten rastepause på veien. God stemning!

Noen glimt fra juleferien

2009-01-25T23:15:00.001+01:00

Jul

2009-01-25T22:47:00.002+01:00

Norsk i Danmark

2008-12-22T22:27:00.003+01:00

H. C. Andersens hus i Odense

Dagen etter siste eksamen reiste jeg en tur til Danmark for å besøke Linda som jeg var ettåring sammen med første året i Peru. I løpet av fem-seks dager var jeg på "turné" gjennom hele Danmark. Sier kanskje mest om størrelsen på landet, men jeg var i allefall innom både Sjælland, Fyn og Sønder-, Midt- og Nord-Jylland.

Her er Linda ved skiltet til bygda hennes, som for øvrig består av omtrent like mange hus som Talgje...

Huset i bakgrunnen er hvor foreldrene bor.

Og for deg som lurte: Vi har kopiert "The Julekalender" fra Danmark...

Juleferie

2008-12-17T23:20:00.002+01:00

Den lengste jeg har hatt noen gang. 10. desember til 13. januar.
Slår du den?

Spreke jenter

2008-12-07T21:35:00.004+01:00

Torsdag morgen gikk Merethe og jeg en morgentur rundt Sognsvann. Til alle dere Oslo-beboere: det anbefales!! Vi fikk en frisk tur, i overraskende mye snø. På denne tiden av døgnet er det heller ikke så overfylt av mennesker som det desverre som oftest er... Utenom oss var det hundeluftere, joggere og skiløpere som var der denne morgenen.

Vi måtte selvsagt ha en varm kopp kakao som belønning etter runden. Herlig :)

public static void main

2008-12-03T10:32:00.004+01:00

class Eksamen {
public static void main (String [] args) {
Informatikk inf = new Informatikk();
inf.historie();
}
}

class Informatikk {
void historie() {
}
}
... osv

På mandag hadde jeg eksamen informatikk (programmering). Dette rare faget gir meg hele 10 studiepoeng i matematikk. Faget består i å lage programmer til ulike formål. Språket er noe vrient og rart, men til en viss grad overkommelig når man lærer de viktigste glosene... Uansett, poenget er at informatikk er nå historie for min del. Jeg takker for meg.

Heftige saker

2008-11-25T23:48:00.005+01:00

En dag var jeg med Merethe og Bjørg Marit i Reptilparken. Lite ante jeg om at jeg kom til å bli kraftig utfordret denne dagen... En mann som jobbet der var fast bestemt på at vi skulle få nærkontakt med de skumleste av de skumle krypa som var der! Etter at både Merethe og Bjørg Marit hadde gått med på å holde en hårete tarantella i hendene, turte jeg til slutt jeg også! Her er beviset:

Takk for sist!

2008-11-21T10:33:00.002+01:00

Ja, nå begynner det å bli en stund siden sist jeg har kommunisert noe til dere der ute i den store verden. Kan komme med en liten oppdatering:

har flytta til Oslo
bor sammen med to søte jenter fra Ål
studerer på Blindern
skal bli lektor i spansk og matematikk (eller adjunkt, alt etter hvor lenge jeg holder ut på Universitetet...)

Sånn, da var det gjort. Kommer snart igjen.

Vi ses!

That's it?

2008-08-19T21:55:00.003+01:00

Grunnet mangel på inspirasjon, vurderer jeg nå å legge ned bloggen.
Burde jeg fortsette? Gi meg i såfall noe gode grunner i en kommentar.
Takk.

Midlertidig "butikksjef"

2008-07-20T21:14:00.003+01:00

I sommer jobber jeg på Talgje Handel. For de som ikke er kjent på øya vår, vil det si Butikken med stor B. For det fins ingen flere. Og når den eneste ansatte tar ferie, må jeg overta. Og siden det er meg, og bare meg der, får jeg altså ansvar for alt, inkludert bestillingene.

Første uka gikk vi tom for:

Lettmelk
Ekstra lett melk
Lett rømme
Kjøttdeig
Poteter
Potetsalat

Det var flaut.

Nå er jeg blitt litt bedre.

Oppdateringer

2008-07-05T19:28:00.003+01:00

Mange kom å møtte meg på flyplassen da jeg kom hjem. Gøy.

Sist helg var jeg på Kvitsund i bryllup til Irene og Anders. Det var koselig.

Det har vært sommer og sol de siste dagene.

En kveld var jeg med på fisketur uti marka. Jeg fikk tre makrell som vi hadde til middag dagen etter. I tillegg til Kjetil og Rolf Ådne, fisket far også, men han måtte nøye seg med ett napp.

Jeg jobber mye i butikken, men på torsdag fikk jeg litt fri, og koste meg på stranda. Der var også mange av mine kjære nære, blant andre Eline.

New York City

2008-06-30T21:06:00.003+01:00

Steder besøkt i New York:

H&M ;)

Central Park

5th Avenue

Apple Store

Broadway

Levi's store

Battery Park med utsikt til Frihetsgudinnen

Ground Zero

Empire State Building

Leketøysforretningen "FAO Schwarz"

...og litt til.

Lite bilder tatt, desverre.

Takk for nå

2008-06-22T04:12:00.003+01:00

Da var det overstått. Jeg har tatt avkjed med landet og folket jeg har blitt så glad i.
Takk for alt, og forhåpentligvis:

Hasta pronto Perú!

STATUS
Før: Peru
Nå: New York
Snart: Norge

Taebo

2008-06-15T05:13:00.007+01:00

Tidligere har jeg snakket om Taebo-treningene vi har gått på i Juliaca. I dag legger jeg ut noen få bilder som viser litt av hva det er vi har drevet med, noen av dem vi har vært sammen med, og hvordan lokalet ser ut... ;)

En av våre to instruktører.

En morsom mann:

svetter mye

har buksa langt oppe

slår med små vekter på hendene

Siste gang

2008-06-09T02:22:00.004+01:00

Man merker at man nærmer seg avskjed og hjemreise når man gjør ting for siste gang*.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i "La Revelación" for siste gang. Jeg ble rørt til nesten-tårer da jeg holdt min avskjedshilsen. Jeg regner med jeg har spist for siste gang på "Royal Inn". I ettermiddag underviste jeg på ungdomsmøte for siste gang. Jeg fikk poncho til avskjedsgave, men gråt ikke. På tirsdag skal vi ha siste misjonærmøte i Juliaca, og siste Taebo-trening blir nok på torsdag.

*i allefall på lenge

Været

2008-06-05T02:26:00.004+01:00

Når jeg nå nevner været, er det ikke fordi jeg ikke har noe annet å snakke om. Tvert imot synes jeg det er ganske interessant. Pluss at jeg har et visst behov for å opplyse (eventuelt advare) dere.

Mens jeg hører om varmt vær og solbrente kropper i Norge, blir det her i Juliaca stadig kaldere. Fargen vi fikk fra desember til mars forsvinner gradvis. Dette fordi høyfjellet generelt ikke er kjent for det varme klimaet, og fordi vi nå er i vinter i Peru. Og da er vi allerede kommet til poenget: Selv om jeg har bodd nesten et år i Sør-Amerika, ikke tro at jeg kommer hjem sjokoladebrun! Du kommer garantert til å være brunere enn meg.

Så vet du det.

Vil du sjekke ut været i Juliaca de kommende dagene, kan du gå inn her.

Kvinnehelg i Moho

2008-06-03T19:02:00.007+01:00

I helga var jeg på kvinnemøte. Jeg angrer ikke.

Møtet fant sted i Moho, som ligger et par timers kjøring (utenom regntid) fra Juliaca. Her var vi omtrent 180 kvinner samlet, fra de 7 forskjellige kretsene kirka vår har arbeid.

Uten at jeg skal skryte på meg en lang erfaring innen kvinnemøter, våger jeg å påstå at helgens treff var litt annerledes enn de fleste kvinnemøtene i Norge. I gjennomsnitt lå vi kanskje 10 stk på hvert rom, og her var ikke senger; de fleste lå på madrass som de delte med flere, andre hadde liggeunderlag, mens andre igjen fant seg i å ligge rett på gulvet... På "tunet" var det to toalett som vi måtte dele søsterlig på.

Alle hadde med seg en dyp tallerken, en skei og en kopp. Mannfolka fra Moho kokte suppe til oss, som vi fikk til frokost, middag og kvelds. Det må da sies at supper her i Peru er mye mer mettende enn de i Norge. Her får vi ofte både poteter, kjøtt og grønnsøker i en og samme suppe :)

Programmet for helga var variert. Vi fikk god undervisning av både misjonærer og nasjonale. Første kvelden hadde vi bål ute i gata, hvor hver av kretsene fikk anledning til å komme med innslag som drama, sang e.l. Etter undervisninga på lørdagen spilte de fleste volleyball og senere hekla lommebøker. Eli-Anne og jeg gikk opp på en topp og fikk fin utsikt utover Titicaca-sjøen, og Moho by. På kvelden var det "Talentiade", hvor det faktisk var obligatorisk å delta for hver av kretsene. Også vi misjonærene måtte delta. Vi valgte da å lage sketsjer der vi tok med noen av de språklige tabbene misjonærene har gjort gjennom årene. Det slo visst godt an! Mange av kvinnene kledde seg opp i sine typiske antrekk, noe som var veldig stilig å se på. Søndagen avslutta vi med en gudstjeneste og middag.

En opplevelsesrik helg som jeg sent kommer til å glemme!

Barnedåp

2008-05-29T20:25:00.003+01:00

Da jeg bodde i Arequipa for to år siden, gikk jeg fast i kirka "El buen pastor". Første gudstjeneste jeg var på i den kirka, var en barnedåp. Det var pastorens yngste datter som ble døpt.

I helga som var, var vi i barnedåp i samme kirke. Det var nå pastorens eldste datters sønn som ble døpt, altså hans første barnebarn. Moren heter Rosángela, og er en venninne av meg. Hun er ikke mer enn 18 år, og graviditeten var ikke planlagt. Heldigvis støtter barnets far, Rafael, henne, han har nå fått seg jobb for å kunne gi dem økonomisk støtte. Babyen ble døpt til navnet Leonard André, og er en skjønn liten gutt.

Barnedåpen var en veldig fin familie-gudstjeneste. Gruppa "Luteranos al toq' " ledet hele gudstjenesten, og deltok med sang, tekstlesning, vitnesbyrd, andakt, dukketeater og drama. De var veldig flinke, og fanget oppmerksomheten til både store og små.

Vær gjerne med å be for Rosángela, Rafael og lille Leonard André.

Dramatikk i Arequipa

2008-05-27T00:43:00.002+01:00

Om har skjedd noe siden sist? Faktisk. Jeg krasja en av misjonens biler.

Vi uten familie i Juliaca tok oss en tur til Arequipa i helga. Lørdag morgen var jeg først opp. Da fikk jeg den fine ideen om å dra til Plaza Vea, som er et kjøpesenter i byen, for å kjøpe frokost til hele gjengen. Glad og fornøyd tok jeg bilen vi hadde med oss fra Juliaca. Jeg kom ut på nærmeste hovedvei, og ble liggende bak en rutebuss. Den holdt forholdsvis god fart, og jeg fulgte etter. Vi lå i venstre fil. Ganske plutselig legger bussen seg over i høyre fil, og holder samme fart. Det tar en stund før jeg oppdager at foran meg står det en rekke biler i ro. Jeg bremser, bremser hardt, men får ikke stoppet. Å nei!! Jeg krasjer i en personbil foran meg, som igjen dunker i en Tico (en liten taxi) som igjen dunker i en annen Tico foran seg. Klassisk kjedekollisjon, og jeg har skylda! Huffameg. Heldigvis ingen personskader.
Dama i bilen foran meg kommer ut, og spør hva i all verden jeg driver med, mens hun setter armene i en spørrende og oppgitt posisjon. Jeg gjemmer hodet i hendene. Vil ikke se. Men jeg må jo. Går ut og sier et forsiktig unnskyld. Det slår meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre i en sånn situasjon i Peru, og ringer Stedlig Representant, Ivar Eiken og ber ham komme. Politiet spør en del spørsmål. Jeg gråter en skvett. Ivar kommer og hjelper meg. Takk og lov for det.
Ting tar tid i Peru. Ulykken skjedde ganske nøyaktig kl. 10.00, og den ble nærmere 15.00 før jeg fikk dra hjem. Vi måtte til politistasjonen, videre derfra til politisykehuset. Der måtte vi ta blodprøve for å sjekke at vi ikke hadde alkohol i blodet. Det vil si, de ville ikke stikke i mine tynne blodårer, så jeg måtte ta urinprøve i stedet. Like greit. Så bar det tilbake til politistasjonen og forklare i detaljer hva som hadde skjedd, og skrive under på dette, -med fingeravtrykk...! Fine greier. Ivar måtte fortsette prosedyren i dag, men jeg slapp å bli med siden jeg skulle tilbake til Juliaca i går.
Sånn ellers dekker forsikringen alle skader, noe jeg er veldig glad for!

17. mai i Peru

2008-05-22T00:50:00.010+01:00

Går det an å feire Norges nasjonaldag i utlandet?

Jeg gjorde for to år siden, og jeg gjorde det i år. Det går.

For min del var dagens første happening frokost hos ekteparet Birkelund. Dette var ekte 17.mai-frokost med hjemmelagde frokostbrød, eggerøre og diverse annet!

Videre gikk veien til Den Norske Skolen for å feire sammen med resten av misjonærflokken i Juliaca. Leder for dagen var Jeanette Eikemo. På programmet stod tale for dagen av både 5.-7. klasse og misjonær Helge Hamre. Alle sammen gikk vi i tog, og ropte "Hipp, hipp hurra" for Norges land. 3. klasse deltok med opplesning av selvskrevne dikt, og alle elevene hadde øvd godt på sangen "Vi roper høyt hurra!" som de fremførte for oss. Sammen sang vi både Nasjonalsangen, Fedrelandssalmen (derfor sist innlegg) og en rekke andre tradisjonelle sanger. Marianne Høgsås hadde laget 17.mai-sløyfer som alle fikk pynte seg med.

Nasjonalfølelsen var på topp.

Selv hadde jeg ikke husket å ta med meg flagg da jeg forlot Norge i august sist år, men ble reddet av min danske venninne, Linda, som sendte meg et dekorert dansk flagg til bursdagen, overensstemmende med den danske tradisjon om å gi flagg til fødselsdagen. Kanskje ser dere flagget mitt på bildet over? Ber dere også legge merke til at jeg hadde kledt meg i Norges tre, flotte farger for anledningen.

Ellers hadde vi aktiviteter som stafett med sekkeløp og potet i skje, spikring og noen var til og med så sporty at de spilte fotball. Jeg vant ikke spikringen i år heller. Vi hadde selv-laget kiosk og besøk av en dame med isvogn, noe som var meget populært.

Vi avluttet dagen med grilling over skolens grue. Det var herlig biff, kylling og pølser med rikelig av lekkert tilbehør. Og selvfølgelig var det kaker til kaffen på toppen av det hele.

Må bare si at selv om jeg her ser veldig behjelpelig ut med grillingen, så var det i store trekk fru Hamre og fru Hovda som stod for det...

Foto: KM/EA Birkelund

Fedrelandssalmen

2008-05-17T23:13:00.010+01:00

Gud, signe vårt dyre fedreland

og lat det som hagen bløma!

Lat lysa din fred frå fjell til strand

og vetter for vårsol røma!

Lat folket som brøder saman bu

som kristne det kan seg søma!

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,

me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikke verja by og land,

kan vaktmann oss ikkje tryggja.

So vakta oss, Gud, so me kan bu

i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag

med vårsol og song i skogen.

Om sædet enn gror på ymist lag,

det brydder då etter plogen.

So signe då Gud den gode såd,

til groren ein gong er mogen.

Spare til (halv)langt igjen?

2008-05-15T21:50:00.003+01:00

Hva tar seg best ut?

Man skal se og høre mye rart...

2008-05-14T23:46:00.004+01:00

En dag var jeg på treningssenter og slo og sparket fra meg litt. En godt voksen dame hadde også tumlet seg opp til øverste etasje for å ta del i Taebo-treningen. Det var tydelig at hun ikke hadde vært med så mange ganger før. For å si det mildt. Men det var ikke hennes urytmiske spark og slag jeg hadde tenkt å fortelle om.

Damen var godt kledd. Omtrent midt i treninga tok hun av seg overtrekksjakken, og under der hadde hun en ULLGENSER! Da snakker vi ikke noe sånnt som superundertøy eller en annen tynn sort, dette var en tykk og god genser, i fin lusekofte-stil...! Mens hun står der og drar av seg genseren, hører jeg henne si til en annen dame:

"Jeg hadde kledd så godt på meg i dag, for det var så kaldt ute..., -men når man trener, så kjenner man jo ikke at det er kaldt!"

Sier du det?

Kjælenavn

2008-05-08T00:50:00.002+01:00

I dette landet er de veldig flinke til å bruke kjælenavn på hverandre. Spesielt her på høyfjellet. Det kan være til sønn, datter, ektefelle, venner eller bare en hvem-som-helst på gata.

Lager en liten liste av noen av de navnene jeg har hørt blitt brukt. Forstår du noen?

Mi amor
Cariño
Linda
Preciosa
Bella
Amiguita
Tesoro
Querida
Mi vida

Sistnevnte betyr "Mitt liv", tenk å kalle noen for det da!

Punktlighet i Peru

2008-05-07T01:48:00.007+01:00

Det er slett ikke noen nyhet at peruanere, eller kanskje sør-amerikanere generelt, ikke har helt det samme begrepet om tid som oss.

Det er ikke få ganger jeg har følt jeg har vært sent ute til forskjellige ting, men når jeg så kommer frem viser det seg at det er ingen der som venter på meg. Ingen behov for unnskyldningen jeg hadde tenkt ut på veien bort...

Noe lignende skjedde på søndag. Det heter at gudstjenesten i kirka jeg går i begynner kl. 10.00. Jeg ankom kirken omtrent 15 minutter "for sent". Da var kun få brødre og søstre på plass, og de som var kommet, stod utenfor i sola og varmet seg. Ingen hadde planer om å gå inn å sette seg med det første.

Nærmere 10.30 kommer en misjonærfamilie. Altså en halv time etter at det offisielt skulle ha startet. Det har i mellomtiden ikke kommet særlig flere nasjonale, og situasjonen er stort sett den samme. En av de faste kirkegjengerene sier da til meg noe som man kan oversette omtrent slik:

"Se, der kommer de! Dere misjononærer kommer alltid på tiden..."

Syntes det var litt morsomt, egentlig :)

Stadig i utvikling

2008-05-03T19:47:00.003+01:00

Byen jeg bor i er det mye rart å si om... Men litt skjer i allefall. Vi har nå offisielt fått et supermarked. Gratulerer Juliaca!

Vi hadde vel kanskje et fra før, men det teller ikke... Nå kan vi kjøpe frukt, grønt, ost og kjøtt på samme sted! Det er utrolig :)

Kristi Himmelfartsdag

2008-05-01T16:49:00.001+01:00

«Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

Apg. 1,11

Stortrives i høyden

2008-05-01T00:00:00.003+01:00

(Illustrasjonsfoto)

Jeg har nevnt øyenstikkeren før en gang. At den tåler høyden.

Men vet du hva? I går hadde de slektsstevne på skolen!

De var minst åtte i familien...

Oppgitt

2008-04-29T20:17:00.004+01:00

Det hender man blir litt oppgitt når man bor i et annet land. Her i Peru skjer det ofte når jeg har lagt planer.

Søndag reiste jeg tidlig, og da mener jeg tidlig (05.15), fra Arequipa tilbake til Juliaca. Planen var nemlig at da kunne jeg sove på bussen, og få litt ut av dagen før jeg skulle møte i kirka kl. 15.00. Jeg ville også få god tid til å forberede meg til andakten jeg skulle ha på ungdomsmøte senere på ettermiddagen. Og det fikk jeg. Ingenting å si på det. Jeg fikk til og med tid til fotpleie ute i den deilige varmen som faktisk besøkte fjellbyen min denne dagen.

MEN, da jeg kom til kirka kl. 15.00 som vi hadde avtalt, var ingen av mine med-forsangere som jeg skulle øve med, kommet. Først til ungdomsmøte en times tid etterpå, kom de. Men da var det jo for sent. Greit nok. Sånt skjer. Ganske ofte, faktisk, i et land som Peru.
MEN, midt uti ungdomsmøtet, får jeg beskjeden som kunne irritert en stein; "Beklager, Elisabeth, vi har ikke fått gitt beskjed til deg, men du skal altså ikke ha andakt i dag".

Ok, den fine planen med å reise tidlig fra Areqiupa var til ingen nytte. Jeg kunne faktisk blitt i yndlingsbyen min til sene ettermiddagen på søndag, og truffet de vennene jeg ikke rakk å treffe. ARG!!!

Jeg vet det ikke nytter å irritere seg, men det er jammen ikke lett å la være alltid...!

Streik

2008-04-25T16:55:00.002+01:00

I går hadde jeg tenkt meg til Arequipa. Men det var desverre ikke alle som var like innstilt på å sende meg dit... Det var streik i går, men busselskapet Julsa tok sjansen på å sende en buss avgårde likevel. Jeg hang meg på den. Den forlot Juliaca rundt kl. 13.45. På veien var det lagt ut mange store steiner, slik at det ikke skulle være mulig å kjøre der. Men Julsa visste råd; de brukte bare den humpete grusveien ved siden av hovedveien. Så vi kom oss lett ut av Juliaca, altså.

Etter omtrent en times kjøring og vi hadde passert flere steder med steiner i veien, nærmet vi oss en landsby som heter "Santa Lucia". Der møtte vi på en gjeng med demonstrerende mennesker som ikke hadde tenkt å slippe oss forbi. Og det gjorde de ikke heller.

Vi snudde og kjørte circa en halvtime tilbake mot Juliaca, og kom til en liten landsby. Der måtte vi vente i halvannen time før vi prøvde på nytt. Landsbyen var kjedelig, og internettkafeen med utrolig treig linje hjalp ikke særlig...

21.45 i går kveld var jeg vel fremme hos Eiken, hvor jeg skulle få lov til å sove en natt. Det tok altså tilsammen åtte timer fra Juliaca til Arequipa, noe man normalt klarer på fire timer...

Men jeg kom i allefall fram til Arequipa til slutt, og nå skal jeg nyte en helg her i favorittbyen min :)

Hygiene og hjemreis

2008-04-18T14:06:00.006+01:00

I går tok jeg i bruk en splitters ny tannbørste. Det var deilig.

Mitt spørsmål er: Hvor ofte bør man bytte tannbørste? Jeg har nemlig hørt at annen hver måned er ofte nok. Hvis det er tilfelle, så får dere minne meg om å kjøpe en ny en før jeg reiser hjem til Norge.

(Ja, det er faktisk bare to måneder til jeg reiser...)

Illustrasjonsfoto: Wikipedia

En langhelg i Bolivia

2008-04-18T00:16:00.010+01:00

Hvor var du sist helg?
Jeg var i Bolivia.
Nærmere bestemt La Paz.

Freden selv.

Vi var, som jeg nevnte i sist innlegg, en god gjeng som Vi overnattet på Casa Alianza, som tilhører Misjonsalliansen. Vi fikk rabatt fordi vi kom fra NLM, Peru. Det var vi veldig fornøyd med. (Ikke ofte det lønner seg å være misjonær...!) Vi fikk god frokost og gratis lån av internett. Storartet!

Helga gikk fort. Selv om isen på Dumbo var like god som før, var vel kanskje høydepunktet for min del da Kristina og jeg besøkte "Månedalen" på lørdagen. Dette er en dal som har landskap som månen. Tror jeg. Har ikke vært på månen da, men jeg er temmelig sikker på at det ser sånn nogenlunde slik ut. Så da har jeg på en måte vært på månen da. Har i allefall ikke behov for å være der etter å ha vært i Månedalen i La Paz.

Uansett. Etter en fin liten gåtur i dette månelignende landskapet fant vi et sted der de leide ut firehjulinger. Det vi si, de arrangerte turer med firehjulinger. Vi fikk kjøre, mens guiden satt bakpå og viste vei. Men det var gøy uansett. Da fikk vi sett enda mer av denne fascinerende dalen.

Vi kjørte en del oppover, og til slutt kom vi til ei slette på toppen av en fjellkjede. Der var det fin utsikt.

Målet for turen ble nådd for min del; Jeg slapp enda engang inn i Peru, og fikk oppholdstillatelse 90 dager til...

Turistvisum

2008-04-10T13:44:00.002+01:00

På grunn av at jeg bare har turistvisum i Peru, må jeg ut og inn igjen av landet hver 3. måned. I ettermiddag reiser jeg igjen. Turen går til Bolivia og La Paz. Denne gangen har jeg stort reisefølge. Mine lærerkollegaer her i Juliaca blir med, pluss to jenter som er på besøk her, og tyske Kristina som også er ettåring her i Juliaca. Blir nok en bra tur!
Oppdatering kommer!

Bokanbefaling

2008-04-08T03:20:00.004+01:00

I dag leste jeg siste side i "Drageløperen" av Khaled Hosseini. Dette er en utrolig sterk roman fra Afghanistan. Amir og Hassan leker sammen hver dag som gode venner. Men Hassan er hazara og er også Amirs tjener. Hvordan skal Amir behandle ham? Hva skjer når Amir blir vitne til noe fryktelig som går ut over Hassan?

Amir gjør samtidig det han kan for å et nært forhold til sin far. Skal dette skille ham fra sin beste venn?

Monarkiet i Afghanistan faller. Amir og faren flykter til USA. Taliban overtar. Hva gjør dette med Amir og Hassans barndomsland?

Min oppfordring er: Les den!

"Surrehue"

2008-04-07T01:35:00.003+01:00

Jeg er et surrehue. I allefall var jeg det på fredag. Glemte stort sett det viktigste da jeg skulle på helgetur til Arequipa;

Mobiltelefonen
Memory-stick til fotoapparatet (men ikke fotoapparatet...)
Førerkortet (skulle egentlig kjørt studentene til flyplassen i dag tidlig)

Sånn kan det gå. Men jeg overlevde det også.

Hva skal det bli av meg?

2008-04-03T03:34:00.003+01:00

I dag har jeg sendt inn søknad til samordna opptak. Problemet er at man trenger likevel ikke ha bestemt seg helt for hva man skal bli. Frem til 15. april kan man legge til og trekke fra utdanninger, og i lang tid etter det kan man skifte på prioriteringene. I dag fyllte jeg bare inn litt forskjellige ting som jeg synes er interessant, så for øyeblikket ser søknaden min slik ut:

1. UiO Lektor- og adjunktprogrammet, fremmedspråk
2. UiO Lektor- og adjunktprogr., kultur og samfunnsfag
3. UiO Spesialpedagogikk
4. UiO Spansk
5. HiO Barnevernspedagogutdanning
6. UiS Barnevern
7. UiS Allmennlærerutdanning
8. HiO Allmennlærerutdanning

UiO = Universitetet i Oslo
HiO = Høgskolen i Oslo
UiS = Universitetet i Stavanger

Bør jeg forandre på noe?

Utgått på dato?

2008-04-03T00:26:00.002+01:00

Hvor lenge holder egentlig julekakene?
I dag, andre dagen i april, kasta jeg resten av pepperkakene fra jul i fjor.
Tror fremdeles de var spisbare, litt seige kanskje. Tanken på at de var fire måneder gamle var heller ikke så apetittvekkende.
Men de lukta godt.
Hvor mye lengre kunne jeg beholdt dem?

Cañon del Colca, del 2

2008-03-31T22:22:00.006+01:00

Neste morgen måtte vi stå opp tidlig. Frukost var klokken 5.30, og en drøy halvtime etterpå var vi på plass i bussen. På vei mot den dypeste delen av Colca-dalen, hadde vi noen stoppesteder underveis. Jeg fikk blant annet tatt bilde sammen med en ørn. Resultatet ble ikke særlig bra. Litt skuffende, da jeg faktisk måtte betalte penger for å få ta bilde.

Til slutt kom vi frem til Kondor-korset, er befinner seg rett over det dypeste punket i dalen. Det var fin natur og fint vær. Vi fikk sett 4-5 kondorer mens vi var der. Èn av dem kom ganske nærmed. Da fikk vi se hvordan den virklig så ut. Kameraet mitt (Hovda sitt som jeg låner), var desverre ikke godt nok til å ta bilde av fugler i fart.

Etter en times opphold ved kondor-korset, og en liten gåtur for å se nærmere på landskapet, bar turen hjemover mot Arequipa igjen.

Ingen av oss angret på at vi hadde tatt turen innom Colca-dalen :)

Cañon del Colca, del 1

2008-03-28T04:12:00.014+01:00

Omtrent 160 kilometer nordvest fra Arequipa, ligger Colca-dalen, "Cañon del Colca" eller "Colca Canyon om du vil. Etter å ha bodd over et år tilsammen i Arequipa og et halvt år i Juliaca uten å ha besøkt dalen, tok jeg endelig turen dit sammen med studentene sist helg. Dalen er omtrent 3400 meter dyp, altså over dobbelt så dyp som Grand Canyon i Arizona, USA. Likevel er ikke dette den dypeste kløfta i verden. Vinneren sies å være Cotahuasi canyon, som heller ikke ligger langt fra Arequipa by. Det spesielle med Colca-dalen er at her holder også de store Andeskondorene til. Kondorene er en av de største fugleartene som kan fly, og verdens største fugler som tar rov. Guiden vår sa den kunne ha et vingespenn på opptil 4,5 meter, mens Wikipedia sier rundt 3,2 meter. Stort er det uansett.

Sånn mer personlig talt, hadde vi en fin tur. Første dagen kjørte vi fra Arequipa til en by som heter Chivay, med diverse turiststopp underveis. Blant annet måtte vi stoppe å ta oss en te av Coca-blader, for ikke å bli dårlige når vi skulle opp på 4900 meters høyde. Det var forøvrig bare Anne Britt og meg som hadde tro på at dette virket. Eller noe sånnt.

Når vi ankom Chivay, var det på tide med middag. På bussen var det fire kollegaer fra Lima som reiste i lag. Vi hilste på dem, og ble enige om å spise middag sammen med dem. Det tok lang tid før vi fikk mat, så vi ble ganske godt kjent. Og de skulle vise seg å være våre faste reisevenner deretter. Koselige folk.

På ettermiddagen var det bading i varme kilder som stod på programmet. Vi var beinklare, og fikk nyte naturlig varmt vann (38-40 grader) i et utendørs basseng. Mine tanker gikk til idrett valgfag på Fjelltun, og våre faste besøk på Gamlingen. Wonderful!

Siden det ikke passer seg å legge ut bilder av jenter i bikini på bloggen, lar jeg det være.

På kvelden ble vi tatt med til en lokal restaurant hvor vi skulle få mat og underholdning for kvelden. Underholdninga bestod i tradisjonell musikk med illustrerende dans til. Jeg var så heldig å bli bedt med på dans, hvor jeg blant annet ble pisket og løftet opp. Og så fikk jeg en sånn fin Colca-hatt på hodet. Det er mye man må finne seg i når man er utenlands.

Etterpå fikk vi prøve oss på litt mer normal dans til latinske rytmer, bydd opp av våre kjære venner fra Lima. Du trodde kanskje ikke jeg var noen danseløve? Det kan jeg lett bekrefte. Og jeg skal si deg at det var ikke særlig enkelt for oss stive nordmenn, men vi hadde det i hvertfall gøy.

...

Studenter

2008-03-28T01:28:00.003+01:00

For femte gang dette skoleåret (hvis jeg ikke har telt feil) har norske studenter kommet på praksis hos oss i Peru. For en uke siden var det disse fire fine som ankom flyplassen i Arequipa. To av de fine, Elise og Anne Britt, har gjestet min ringe bolig siden søndag. På soverommet mitt er det akkurat plass nok til to madrasser på gulvet, og jentene er så heldige at de får underholdning også på natten. (Bare spør dersom denne skulle være uklar).

Hei du!

2008-03-25T04:57:00.003+01:00

En dag i ferien var Eli-Anne og jeg på stranda i Mejia. Der var det en sjøløve som hadde rekt i land. Den hadde blitt skutt i pannen, trolig av fiskerne. Folket på stranda begynte å skjære i sjøløva, for å ta bort fettet. Det skulle visst nok være godt for noe...

Vi var litt i tvil om vi skulle våge oss ut i sjøen etter dette, i frykt for å støte på enda et sånnt beist. Det endte med at vi gikk uti likevel. Og det gikk bra.

Miramar

2008-03-25T04:49:00.003+01:00

De neste dagene tilbrakte jeg på misjonens ferieplass i Mejia. Dagene gikk blant annet med til soling, bading, "surfing" i stillehavet og lesing. Det var virkelig ferie!

Presteordinasjon

2008-03-25T04:30:00.003+01:00

For to uker siden hadde kirka som misjonen jobber i generalforsamling i kystbyen Mollendo. Jeg reiste ned tidlig søndag morgen for å være med på avslutningen, som var en fellesgudstjeneste. Her var det ordinasjon av seks av våre pastorer. Det er første gang kirka praktiserer dette.

Litt velvære

2008-03-25T03:50:00.002+01:00

Skal det være en pannekake?

2008-03-21T07:05:00.001+01:00

Misjonærkonferanse

2008-03-16T01:54:00.005+01:00

Misjonærene for NLM i Peru var sist uke samlet til konferanse i Arequipa. Her ble viktige tema tatt opp, som for eksempel strategi og økonomi. Dette er årets "happening", og er også veldig gøy for barna.Under misjonærkonferansen fikk skolebarna besøk av et ekte esel som de brukte når de skulle leke palmesøndag. Alle elevene fikk seg en tur på eselet etterpå. Stas.
Den synkende Titanic kom også på besøk. Minst like stas. (Det er altså en luftsklie)

Adventure i jungelen

2008-03-14T21:43:00.011+01:00

Et lite glimt fra turen jeg hadde til Manu.

Første lodge vi såv på; San Pedro

En av guidene våre, godt utstyrt.

Canoping; deilig følelse!!

Vi fikk også rafte i ei elv. Den som falt ut av båten, var meg....

Iaiaooo!!

Jungelen neste

2008-03-03T02:07:00.002+01:00

Naa er jeg i Cusco. I morgen tidlig klokken 5 kommer de aa plukker meg opp paa hotellet. Turen gaar til Manu, som ligger i selveste Amazonas...!

Snakkes!

Peruanerne er fine...

2008-03-02T00:02:00.003+01:00

I dag var jeg ute en tur. Gikk innom en butikk for å spørre om de hadde noe frukt. Vanligvis må man til markedet for å få tak i det, men det hender at noen har litt. Dama i butikken beklagte seg veldig, men hun kunne tilby meg nachos-chips. Ja, for det var jo det jeg hadde kjøpt sist gang jeg var der...

Andre ganger er man på turistmarkedet og spør om de har votter. Desverre, det har de ikke, men det er ikke måte på hva de har av både gensere, sokker og luer...

Men så har du de andre igjen, som ikke har noe av det man spør om. For eksempel den gangen jeg skulle ha tak i broderingstråd. Nei, det hadde de ikke. "Men de der da?", spør jeg og peker på noen som ligger ute på et bord. "Ja, de er de eneste vi har", sa dama. "De der inne da?", spør jeg og peker på noen inni butikken. "Jo, de også, men de er doble". Javel, men det var jo det jeg ville ha...!

Sol og sommer

2008-03-01T22:19:00.003+01:00

Misjonens ferieplass i Mejia var fullstappet av livlige elever (og lærere) denne uka. Den Norske Skolen hadde sin årlige svømmeuke, og Solveig og jeg fikk være med. Etter en stund oppe på høyfjellet var det utrolig godt å komme seg ned til lavlandets sommervær!

For min del gikk det mye i dette:

Koselig :)

Nedtelling

2008-02-23T02:21:00.004+01:00

Nå er det ca:

2 dager igjen til Solveig og jeg skal være med Den Norske Skolen på svømmeuke til kysten (Misjonens feriested i Mejia).
1 uke til jeg skal ha en ukes ferie, som jeg foreløbig ikke vet hva jeg skal bruke til... (forslag?)
2 uker til misjonærkonferanse i Arequipa.
3 uker til påskeferie.
1 måned til Anne Britt, Elise & co kommer for å ha praksis i Peru.
3 måneder til 17. mai.
4 måneder til jeg er hjemme i Norge.
1/2 år til jeg er .....???

Kløne

2008-02-21T01:30:00.004+01:00

For ikke mange dager siden knuste jeg en "kubbelysestake" av glass. Jeg fant restene av glasskårene da jeg vasket leiligheten i dag. Da jeg akkurat hadde kostet opp restene, klarte jeg å knuse en liten glasskål som jeg hadde et annet kubbelys i.

Ferdig med å vaske leiligheten går jeg ut på badet og skubber borti fuktighetskremen jeg kjøpte i dag, slik at den faller på gulvet, og korken knekker av.

Er det mulig???

Tung last

2008-02-17T02:58:00.008+01:00

Foto: Kjell-Magne Birkelund

I går var vi en tur i Juliaca-skogen med ungdommene i kirka. Eli-Anne, Kjell-Magne og jeg kom litt senere enn de andre, men vi fikk med oss en del leker, og jeg fikk delt ut muffinsene jeg hadde laget for anledningen.

Da vi skulle hjem begynte det å regne. Og hagle, sånn innimellom. Jeg var bare kledd i t-skjorte, men fikk heldigvis låne en fin turkis jakke av en kjær søster. Da vi nærmet oss sivilisasjonen, kom en taxi forbi, og vi fikk overtalt den til å ta oss med for 50 centimos (= ca 1 kr) per stk. Vi var elleve stykker, så han tjente egentlig forholdvis bra på dette. Hvis det bare ikke ender med at han må på verksted med bilen; de kanskje 800 kiloene med last gjorde at vi tok nedi flere ganger på de humpete veiene...

Matprat

2008-02-17T02:09:00.003+01:00

Foto: matprat.no

I dag hadde jeg kjøttkaker i brun saus til middag. Ikke hverdagskost i Peru.

Forresten så er det første gang i mitt liv jeg har laget kjøttkaker fra bunnen av. Er det flaut?

Uansett..., om jeg skal si det selv, så var det veldig godt ;)

I går

2008-02-14T06:04:00.003+01:00

Nå er vi tippa over til 14. februar her i Peru også, og det er faktisk Valentines Day i dag. Men det skal jeg ikke skrive noe om. Tenkte jeg ville si et par ting om gårsdagen.

I går var det fire år siden jeg fikk førerkortet. Plutselig er jeg liksom blitt litt voksen.
I går gikk strømmen da jeg akkurat hadde hoppa i dusjen. Bare flaks at jeg vaska håret med shampo og ikke balsam. (Ja, takk, begge deler, sier noen. Men heller bare shampo enn bare balsam, -det er dere vel enige i...?)
I går fikk jeg stat counter. Spent på hva den vil vise :)
I går spilte vi* fotball. Det var gøy.
I går lagte jeg flytende sjokoladekake for første gang etter jeg kom hit. Godt.
I går spilte vi mafia. Også gøy.

*Vi = "Juliacaungdommen" + studenter + besøk hos ea og km...

På tide

2008-02-11T02:34:00.000+01:00

Etter å ha vært i Juliaca i snart fem måneder, har jeg endelig fått en spesifikk oppgave i kirka. Jeg skal lede et basic kurs i evangelisk lutheransk doktrine på ungdomsgruppa, to søndager i måneden. Kursmateiellet vi skal bruke er et hefte kalt "Tanto amó Dios al mundo" ("Så høyt elsket Gud verden"), som faktisk er samme materiellet vi brukte i bibelgruppa vi hadde i Arequipa for to år siden...

Peruansk tid og (u)tålmodighet

2008-02-11T02:23:00.000+01:00

Det å bo i Peru er mange ganger en tålmodighetsprøve. For eksempel når gudstjenesten begynner en time senere en det den egentlig skal. Sånn som i dag.

Samtidig undrer det meg hvor utålmodige peruanere kan være. Som for ekspempel i trafikken; Før lyset er blitt grønt tuter de gjerne opptil flere ganger for at trafikken skal gå raskere. Sånn som i dag.

Se opp!

2008-02-08T00:12:00.000+01:00

Februar er karneval-måneden i Peru, som en del andre steder.

I Juliaca vil det blant annet si at folk stadig vekk danser med kostymer i gatene. Det er egentlig ikke så veldig uvanlig, for det skjer rett som det er. Men det som er eksklusivt for karneval, er at barn som voksne har vannkrig og diverse andre kriger på gatene. Til nå har jeg blitt våt én gang, og fått skum spruta i nakken én gang. Og vi er kommet til 7. februar.

Vamos a la playa

2008-02-06T20:25:00.000+01:00

Solveig fylte 3 år på søndag, og vi benyttet anledningen til å dra på en ny "misjonærutflukt". Den forrige kan du lese om her.

Turen gikk denne gangen til en strand ved Titicacasjøen. Det tok ikke mer enn omtrent én time å komme seg dit. Finslig. Utenom misjonærflokken i Juliaca, hadde vi med oss bror og venninne av Eli-Anne; Bjarte og Gunhild, og diakonistudentene Lene og Mona. Tilsammen
18 stk. Koselig.

Fremme på stranda var det en kald vind som møtte oss. Vi klarte heldigvis å finne oss noen knauser å gjemme oss bak, så temperaturen ble behagelig likevel. Lufta her i høyden er omtrent som vårlufta hjemme i Norge; kald, men sola varmet godt. Noen var faktisk så dristige å solte seg i bikini, og de aller tøffeste (les: David og Peter) tok også et bad.

Ellers besteig noen av oss en fjelltopp like ved, som gav god utsikt utover Titicacasjøen, som inneholdt blant annet øyene Taquile og Amantani.

God mat manglet ikke. På bålet grilte vi pinnebrød med bacon, og marshmallows. Etter lengdehopp-konkurranse og kubbespill (som jeg ikke vant), hadde vi både kake, vafler og boller.

Gøy og annerledes bursdagsfeiring!
Savnet kameraet mitt da...

Utfordring

2008-01-31T03:26:00.000+01:00

Møtelederen møtte aldri opp på søndag. Jeg fikk vondt av pastoren i kirka, og minnet ham på at han kunne spørre meg dersom han trengte hjelp til noe.

Hva svarer man når noen spør deg søndags formiddag om du kan ha andakt på ungdomsmøte samme ettermiddag? Fint utfordring som man bør si ja til, ikke sant? Enig i det, men det var på spansk også, da. Heldigvis hadde jeg noe som jeg kunne dele. Kajakkulykken.

Den har nemlig minnet meg på noen ting;

Da Kristin og jeg lå der i sjøen, var vi helt avhengige av andres hjelp. Hadde ingen funnet oss, vet vi ikke hva som hadde skjedd. Vi kunne prøvd å redde oss selv, men det ville mest sannsynlig skade oss mer enn det hadde hjulpet oss. Båten som så oss, kunne valgt å la være å snu for å hente oss opp fra sjøen...

Vi mennesker er på en måte i samme situasjon. Fortapt på grunn av ulydighet mot Gud. Eneste håp er at noen ser vår fortapte situasjon, og velger å redde oss. Det gjorde Gud. Gud selv så at vi trengte hjelp, og ville, på grunn av sin egen kjærlighet, starte en redningsaksjon. Han sendte Jesus, som tok all vår synd på seg, og døde for den på korset. Å være kristen er å ta imot denne redningen. Dumt å la være. På samme måte som det hadde vært utrolig teit av Kristin og meg å nekte å bli reddet fra sjøen.

Gud har gitt oss livet! Gud har åpnet veien for alle til himmelen! Kan vi annet enn å leve livet for ham? Jeg kan ikke annet enn å la Han være Herre i mitt liv.

Takk Gud for livet!

2008-01-23T23:36:00.000+01:00

Elisabeth presenterer:

Kajakkturen - The whole story
(Den er lang. For kortversjon, se nederste del av innlegget.)

Det var bursdagen min. Jeg ble 22 år. Min venninne Kristin og jeg var på tur i Brasil. Akkurat denne dagen var vi på en stille og fredelig øy kalt "Ilha Grande". Siden det var bursdagen min, tenkte vi at vi ville gjøre noe spesielt denne dagen. Snorkle? Inspisere øya til fots? Det landet på å leie kajakk og utforske øya fra sjøen. Kanskje vi kunne finne en deilig strand?

15. januar 2008: Vi stod tidlig opp. Sola skinte, fuglene sang. Alt tydet på at dette kom til å bli en uforglemmelig dag.

Mannen som drev kajakkutleie spurte oss om vi kunne svømme. Da vi svarte ja, gav han tegn til at vi skulle sette oss i kajakken, og så sendte han oss ut. Vi tok til styrbord side av øya, for det var visst litt peligroso å dra andre veien. Her var sjøen stille, og kajakken gled lett framover. Det var så varmt at vi kunne padle i bikini. Tilværelsen var rett og slett perfekt!

Rundt det første neset ventet det oss en nydelig strand. Vi kunne godt slått oss ned der, hadde det ikke vært for at den var så nærmed. Når vi først hadde leid kajakk, måtte vi jo benytte oss av den. Da vi rundet neste nes, kom en enda flottere strand tilsyne, og vi bestemte oss for å ta inn på denne. Da vi kom nærmere, så vi et skilt der det stod noe om "Inngang forbudt", og tolket det som at det var en privat strand. Det så nemlig litt slik ut. Vi hadde ikke noe annet valg, enn å padle videre. Noe som egentlig ikke gjorde oss noe. Det var jo så deilig!

Vi kom rundt flere nes, men ingen strender var å se. Det begynte å bli litt bølger, som etterhvert ble større. På et tidspunkt var jeg ganske bestemt på at det var lurest å snu, men på grunn av Kristins mot og min egen stolthet ble vi enige om å fortsette. Noen av bølgene slo over kajakken, og den fyltes sakte, men sikkert med vann. Vi var nok litt redde begge to, men nå var vi overbevist om at det var lengre å snu enn det var til en tenkt strand rundt neste nes. Så vi fortsatte.

Endelig kom to strender til syne. Vi ville vel egentlig valgt den støste stranda, men siktet oss inn på den mindre, siden denne lå nærmere. Det var tungt og padle nå. Men det gikk hverfall fremover. Til slutt kom vi oss inn på stranda, med en kajakk halvfull av vann. Etter omtrent to timer med padling, var vi slitne. Nå var det tid for soling og avslapping, mens vi tenkte på hvordan vi skulle komme oss hjem igjen. En ting var sikkert: Vi går ikke utpå med kajakken i de bølgene igjen!!

På stranda lå det en båt. Vi tenkte at vi kunne spørre dem som eide den om å kjøre oss et stykke, forbi bølgene. Det viste seg at det eneste språket samtlige av de vi tok kontakt med på øya snakket, var portugisk. Da må man bare prøve å spansk, og håpe at de forstår det viktigste. Vel, de forstod at vi trengte hjelp, siden bølgene var for store. Det jeg sa om "båt" og "bringe oss et stykke", var visst ikke like lett å forstå.

Før vi visste ordet av det, satt vi på nytt i kajakken mens en ung gutt hjalp oss å gi fart for å komme ut og over de største bølgene. On the "road" again.

Om bølgene var blitt større, eller om det var på grunn av at vi på padlet i motsatt retning, vet jeg ikke, men kajakken fyltes hvertfall mye fortere med vann nå. Vi bestemte oss for å synge litt lovsanger for å slippe å tenke på at vi var redde. Det funka hvertfall for Paulus og Silas da de var i fengsel. Vi begynte å synge en sang for hver bokstav i alfabetet, men da vi var kommet til "J", stoppet vi. Kajakken var over halvfull med vann, og vi hadde LANGT igjen å padle. Vi møtte prøve å komme oss inn til land et sted for å tømme kajakken. Vi så oss ut en plass der vi tenkte det kunne gå. Da vi kom inn der, var bølgene større enn vi trodde, og det var slett ikke en ideel plass. Der inne kom det enda mer vann oppi kajakken, og vi var enige om at vi bare MÅTTE finne et sted å komme opp. Rett ved siden av var det flere store steiner ved siden av hverandre, som vi tenkte vi kanskje kunne kile kajakken mellom. Da vi ikke fikk det til, bestemte vi oss for, desperate som vi var, at jeg skulle gå ut av kajakken og hjelpe til fra vannet. Men da jeg gikk ut av, veltet selvfølgelig kajakken, noe den som regel gjør når man går ut av den mens den er på sjøen. Dette var jo noe vi egentlig visste. Men hva skulle vi gjøre??

Rett etter at vi var gått rundt, hørte jeg Kristin skrike. "AU!! Ikke trø i bunnen, det er koraller her som stikker!". Ok. Vi har veltet og kan ikke trø i bunnen. Bølgene er store, prøver vi å komme oss opp på steiner eller berg, vil vi enten bli slått, eller vi stikke oss og skrape oss på alt det som vokser på dem. Jeg fikk litt panikk. Men Kristin beholdt roen, og klarte også å roe meg ned.

Vi tok med oss kajakken litt ut fra land, for å unngå å bli slått mot steinene. Vi kunne heldigvis hvile oss på den veltede kajakken. Nå var det bare å vente på båter som kom forbi, og tilkalle hjelp. For på øya var det ingen som hørte oss.

Det kom noen båter ganske fort, men de gikk langt borte, og hørte ikke de høyfrekvente skrikene våre, og såg heller ikke årene som vi veivte med.

Kristin knyttet sitt Brasil-flagg type strandteppe (se bildet i forrige innlegg) til tuppen av sin åre. Flere båter kjørte forbi, men alle gikk rett forbi.

Jeg personlig var overbevist om at jeg kunne klart å komme meg opp på land på tross av bølgene og alt det andre. Nå er jeg glad for at jeg hørte på tålmodige Kristin, som sa at vi burde holde oss i sjøen.

Etter en stund kom en gul plastikkpose flytende i sjøen. Den knyttet jeg til tuppen av min åre, slik at den skulle synes bedre.

Det kom et rusj av båter forbi. Alle var stappfulle med turister. Vi kunne ikke skjønne at ikke noen så vår vei. Likevel så vi at bølgene var store, og de dekket oss godt der vi lå nede i sjøen.

Tenk om det ble mørkt før noen fant oss? Hva skulle vi da gjøre? Det var ikke mye håp igjen etter at så mange båter var gått forbi uten å se oss.

Å skrike om hjelp mens man vaier en åre tærer på kreftene. Vi følte begge at vi brukte det siste vi hadde av krefter da vi prøvde å få oppmerksomheten fra den siste båten. Følelsen jeg hadde da jeg så at båten snudde, er helt ubeskrivelig. Jeg kan aldri huske at jeg har vært så glad i hele mitt liv. Er spent på om en eventuell bryllupsdag klarer å slå den gleden!

Båten kom, og vi ble redda med livbøyler.

Da vi var ombord, klappet turistene. Jeg kunne ikke annet enn å gi mennene som drog meg opp i båten en god klem. Heltene våre!

Det hele føltes egentlig som å være del av en film. Det er liksom ikke sånn som skjer i Elisabeths liv. Men det gjorde det altså.

Nå er jeg bare glad jeg lever. Ødelagt kamera og mobil betyr ikke så veldig mye. Men jeg er også glad for at minnebrikken virket, slik at jeg ikke mista alle bildene fra turen...

Takk, Gud!

(Kortversjon: Var på tur i dobbelkajakk med Kristin på bursdagen min. En god blanding av overmot, språkproblemer og store bølger gjorde til slutt at vi velta. Vi ble liggende i sjøen circa 2,5 timer før noen endelig så oss. Nå er jeg takknemmelig for livet :)

Glimt fra Brasil

2008-01-23T04:42:00.000+01:00

Alene i Rio de Janeiro

2008-01-23T03:29:00.000+01:00

Dagen etter at jeg hadde tatt farvel med Unni, vendte jeg selv nesen mot Brasil og Rio de Janeiro. Jeg reiste alene, men skulle møte Kristin Stålesen som jeg gikk på Kvitsund med. Det var bare det at hun ikke skulle komme før den 8. januar. Så jeg var altså på egenhånd i Rio fram til da. Uffda.

Men jeg var heldig.

På flyet kom jeg ved siden av brasiliansk par som lagte en hjemmelaget turist-guide over Rio til meg. Jeg fikk også bli med deres taxi fra flyplassen, uten å måtte betale noen ting.

Morgenen etter, ved frokosten på hostallet, møtte jeg et norskt (!) par som jeg hang meg på deler av dagen. Minibank, Ipanema beach og lunsj. Ellers tusla jeg litt rundt selv. La meg tidlig den kvelden, og så Kristin kom morgenen etter.

Konklusjon: Alene i Rio: Lett!

Borte bra??

2008-01-23T02:29:00.000+01:00

Torsdag 3. januar skulle Unni tilbake til Norge. Vi skulle ta flyet klokken 06.10 om morgenen. Vi syntes det var vel tidlig, men sånn måtte det visst bli, for flyplassen skulle være stengt midt på dagen. Tross alt var vi glade for at vi da fikk nok av tid i Lima, slik at Unni slapp å stresse avgårde til neste fly.

MEN klokken 03.30 om morgenen ringte de fra flyselskapet (LAN) og sa at flyet var flyttet til 14.35. De forsikret meg om at denne avgangen var sikker, at det ikke kom til å bli flere forandringer.

Denne utsettelsen gjorde at Unni fikk se litt mer av Arequipa; utsiktspunktet Yanahuara og markedet Palomar.

Så kom vi til flyplassen, og trodde alt var i orden. Men da vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen, fikk vi greie på at flyet var forsinket. Vi gikk og gav beskjed om at vi måtte komme oss fortest mulig til Lima, på grunn av at Unni skulle videre, men vi satt ikke på flyet før klokken 18.55...

Da vi kom til Lima var KLM-flyet til Unni gått for lenge siden, og vi måtte snakke med LAN for å få dem til å ordne dette. De satte Unni opp på et fly med Iberia til Madrid og videre med KLM til Amsterdam og Stavanger. Flyet skulle gå neste kveld. Ennå en gang forsikret de oss om at billetten var reservert og at alt var i orden. Unni skulle få gratis overnatting og tre måltider på Limas flotteste hotell, Sheraton. De var litt usikre på hva de skulle gjøre med meg, men ringte til hotellet for å høre om jeg også kunne overnatte der. De sa at det kunne jeg, men jeg måtte betale for maten. Greit nok.

Men da vi så kom til hotellet, måtte jeg diskutere en stund før de gikk med på at jeg sov der. Flaut, når man er på et såpass fint hotell...

Problemene gav oss en dag i Lima. Vi fikk sett en del av sentrum, blant annet Plaza de armas.

På kvelden kom vi til flyplassen igjen og trodde enda en gang at alt var i orden. På ny ble det problemer; det viste seg at Unni sin billett var restplass, og det endte med at hun ikke fikk komme med flyet... Så ble det kø, klaging og masing på LAN en gang til...

Resultatet ble denne reiseruta neste morgen: Lima-Santiago (Chile)-Madrid-Frankfurt-København-Sola. Tilsammen skulle dette bli litt over 30 timer på reis mot de ca 14 timene hun egentlig skulle hatt. Den neste natta tilbrakte vi på et fint hotell på flyplassen. Gratis mat og overnatting for begge to denne gangen.

Unni kom seg avgårde den morgenen, lørdag 5. januar. Men på grunn av forsinkelser nådde hun ikke flyet fra til København, og måtte sove en natt i Frankfurt. Til slutt var hun hjemme mandag ettermiddag 7. januar...

Stakkar Unni, kommer hun noengang til å reise med fly igjen?? Kanskje, men til Peru? Ikke det første tiåret, tror jeg... Akkurat nå er jeg ganske sikkert på at hun synes hjemme er best.

Strandliv

2008-01-23T02:20:00.000+01:00

Etter turen på Titicaca-sjøen reiste vi til kystbyen Mollendo med en overnatting i Arequipa i mellom. Nå var det soling, bading og avslapping som stod for tur. Vi fikk bo hos misjonær Inger Johanne, og der ble virkelig vartet opp...! Nyttårsaften feirte vi sammen med familien Høgsås på feriehuset i nabobyen Mejia. Koselig kveld med god mat, Ligretto, nyttårsbad og Canasta :)

Titicacasjøen

2008-01-22T23:29:00.000+01:00

2. juledag tok Unni og jeg turen til Puno. Vi skulle på en to-dagers tur på Titicacasjøen. Turen innebar besøk på to forskjellige sivøyer, overnatting hos en familie på øya Amantani, og en tur innom en annen naturlig øy, Taquile, dagen etterpå. Det ble en flott tur med flott vær!

På kaien i Puno møtte vi Marit og Kjetils tidligere hushjelp da de bodde i Puno for rundt åtte år siden. Teófila ble med oss på tur, sammen med sin julegave Pepe.

Hver av øyene har sin måte å kle seg på. Disse flotte damene er fra Amantani.

På kvelden var det gjort klart til "fest" for de besøkende på øya. Unni og jeg ble oppkledd i typiske klær, noe jeg mener vi kledde meget bra. I følge dama vi bodde hos, var jeg den eneste som var fint kledd av damene den kvelden. De andre hadde ikke beltet så høyt oppe som meg. Noe jeg forøvrig skjønner veldig godt...

Reklamepause

2008-01-05T21:29:00.000+01:00

Det begynner aa bli en stund siden sist, men saann blir det bare naar man har besoek og er paa reise. Tenkte bare jeg skulle gi dere et glimt av noe av det dere kan faa servert paa bloggen naar jeg er tilbake i Juliaca mot slutten av januar.

Overnatting hos en lokal familie paa oeya Amantani i Titicacasjoen
Frustrasjon over flyselskapet LAN
Gratis opphold paa fem stjernes hotell i Lima
Alene i Rio de Janeiro

Altsaa, mer om dette naar jule-/sommerferien gaar mot slutten.

God Jul

2007-12-25T20:24:00.000+01:00

Besøk!

2007-12-23T02:20:00.000+01:00

Onsdag ettermiddag tok jeg buss til Arequipa for å ta buss videre til Lima samme kveld. (= 5 + 14 timer i buss...) Jeg skulle ta imot Unni, en av mine kjære søstre, som kom med fly torsdag kveld. Jeg var fremme i Lima ved 12-tiden. Benyttet tiden jeg hadde til overs til å handle julegaver og andre ting. Kom meg til flyplassen en halv time før Unni sitt fly skulle lande i Lima. "Fillern!", der var flyet hennes over en time forsinket! Det første som slo meg var at da kom flyet vi skulle ta videre til Arequipa til å gå fra oss. Og det var akkurat det som skjedde..!

Nei, det var ikke flere fly til Arequipa den kvelden. Faktisk ikke noe ledig før 23. desember.

Så det ble 14 timer mer i buss på oss som begge allerede hadde lagt en lang reise bak oss.

Nei, vi fikk ikke penger tilbake. Faktisk ikke noe støtte til hostallet vi sov på eller bussturen heller. Om ikke annet fikk vi i allefall en dag i Lima. Der er det mange butikker. Bussen vi tok gikk fredag kveld og var fremme i dag tidlig.

Men for all del; vi har det fint, og humøret lar seg ikke påvirke av KLM som er så glad i pengene sine! (I allefall ikke nå i ettertid ;)

I morgen drar vi videre til Juliaca for å feire jul i hjemlige omgivelser for noen av oss.

Oversvømmelse

2007-12-18T02:18:00.000+01:00

I en uke har vi hatt sol og fint vær, men for et par dager siden begynte det å regne igjen. Det tar ikke lang tid før gatene her fylles med vann...

Noen glimt fra juleavslutningen på skolen

2007-12-18T02:02:00.000+01:00

Julespill: Skomaker Martin

Eli-Anne spilte fiolin til juletregangen
Ellers fikk vi fin sang av det nyoppstartede skolekoret, grøt med mandel i, pepperkaker bakt av elevene selv, og selvfølgelig en episode av julekalenderen... Kort sagt: En velykket kveld!

Syv sorter

2007-12-16T16:15:00.000+01:00

Kakemenn, kokosmakroner, sjokoladebrød, sandkaker med fyll , brune pinner (cola-kaker), en ukjent sort av tysk type, og havrekjeks. Alle disse ble laget i går. Med pepperkakene som allerede var i boks, blir det hele åtte sorter.

Hele formiddagen gikk av til havrekjeks-baking for min egen del. På kvelden var det duket for en ny bakekveld hos ekteparet Sandal og Birkelund. Jeg lagte pizza for første gang i Juliaca, noe som gikk overraskende bra. Ellers var tre søstre som vi kjenner fra kirka og en tysk ettåring på besøk.

Eli-Anne hadde laget tre deiger på forhånd som vi bakte ut etter at vi hadde spist oss mette på pizza. Tyske Kristina, Kjell-Magne og jeg lagte en ny deig kvar, og tilsammen lagte vi seks sorter. Det er ikke alltid lett å bake her i høyden. Av en eller annen grunn blir ting litt annerledes enn vi er vant med. Rarest ble kakemennene. Flate, utvidede, gule og geléaktige. Jeg tok med meg noen hjem som ennå ikke er stivnet. Men tross alt; smaken var god!

Når det ble "stekekø", tok vi fram Sequence og spilte noen runder, -helt til våre peruanske venner klarte å velte et glass vann over kortene, og vi måtte spre dem ut over håndklær.

Ellers koste vi nordmenn oss veldig med å mobbe tyskere. Det slo an da Eli-Anne og jeg demonstrerte "Jeg er en liten undulat" i Tyskland.

Gran concierto

2007-12-11T21:24:00.000+01:00

Søndag ettermiddag var det stor konsert i kirka jeg går i her i Juliaca, "La Revelación". Det var ungdommene som arrangerte, og de har planlagt i lang tid i forveien. Det har blitt reklamert for konserten på TV, og det har blitt delt ut flygesedler på Universitet, på markedet og i sentrum.

Ungdommene fra "La Revelación" åpnet konserten med en sang som spør hvor du vil ende opp etter livet på jorda er slutt. Dette var også temaet for konserten.

To grupper fra Juliaca, og to fra Arequipa var med og deltok på konserten. Musikken var til tider litt voldsom etter min smak, men det var også en del som var bra. Tekstene på noen av sangene ble vist på storskjerm, slik at de som ikke kunne sangene fra før, kunne få med seg innholdet.

Nå håper vi bare at de nye som kom vil komme igjen, slik at de kan bli bedre kjent med Jesus, han som er den eneste veien til himmelen.

SKP-7 fra Arequipa

Helaften

2007-12-09T14:19:00.000+01:00

Fredag inviterte vi Milagros og Richard, et peruansk vennepar, til Taco og Pepperkakebaking hjemme hos Eli-Anne og Kjell-Magne. Richard hadde også med seg søsteren sin som var på besøk. Det viste seg å bli en lang, men så absolutt hyggelig kveld.

Siden vi ikke får tak i ferdige tortillas her, må vi lage dem fra bunnen av. Det er egentlig ikke særlig vanskelig, men det tar bare litt tid. Men vi hadde i allefall kjevler denne gangen. (sist brukte jeg en halvliters plastikkflaske. Det var litt stress). Mannfolka tok seg av kjevlingen, og vi jentene stekte dem. Til slutt ble det klart for Taco!

Etterpå var det kalrt for utbaking av pepperkaker. Vi hadde store ambisjoner om å lage tre pepperkakehus; et til gjestene, et til Eli-Anne og Kjell-Magne og et til meg. Derfor hadde vi laget trippel(!) oppskrift. Jeg lagte maler til tak, vegger, pipe og et lite tilbygg, og så satte vi i gang med godt mot. Ingeniøren Kjell-Magne tok pepperkakehus-prosjektet på alvor, og målte med målebånd for å forsikre seg om at delene var like lange. Det er jo ikke så lett å legge delene på brettet uten at de blir strekt litt...

Det tok en del lengre tid enn vi hadde tenkt å steke alle disse pepperkakene; det første pepperkakehuset var klart til å settes sammen ved midnatt...! I mellomtiden spilte vi Sequence, for å slippe å bare sitte å vente. Vi hadde nemlig fylt opp hele bordet med pepperkaker som var klare til å stekes, så det var ikke plass til å lage flere.

Da vi endelig hadde fått satt sammen det første huset, nærmet klokka seg ett. Våre peruanske venner pyntet en liten del av pepperkakene før de takket for seg. Da jeg gikk hjem godt over to på natta, var det med et upyntet pepperkakehus og med halvparten av deigen i kjøleskapet.

(Mangler desverre bilde av det sammensatte huset, som forøvrig ikke ble så pent og rett som ingeniøren og vi andre hadde tenkt...)

Jul og sånt

2007-12-04T03:39:00.000+01:00

Nå er vi kommet til desember måned, og julen nærmer seg. Advent er en fin tid. Man har endelig lov til å høre på julemusikk, drikke julebrus og spise julemarsipan og alt det andre julegreiene som ikke finnes her i Peru. Man kan begynne å pynte, i allefall med lilla. Lys og duker. Og man kan henge opp stjerne i vinduet.

Jeg har gjort det alt sammen. Ja, utenom å spise og drikke sånne juleting da. Og så har jeg adventskalender, av typen sjokolade. Med Elizabeth Swann og Captain Jack Sparrow på. Min danske venninne og tidligere kollega fra året som ettåring i Arequipa, vet hva man setter pris på når man er utenlands ved juletider. Fra henne har jeg nemlig også sjokolade, julekort og julegave liggende i en skuff og venter på å bli åpnet. Fantastisk!

Ja, det er utrolig hvor lett man blir opptatt med alt det ytre ved julen. Det er fine og koselige ting, men hvert år må vi minne hverandre om at vi feirer ikke jul fordi det gir god stemning og julematen smaker godt. Jeg må i allefall si det til meg selv noen ganger. Vi skal minnes Jesus som kom til verden. Han som var Gud lik, ble menneske for å ta straffen for alt det gale vi har gjort.

"Fra krybben til korset gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg."

Nesten hjemme

2007-12-03T21:21:00.000+01:00

Var i Arequipa i helga. Her har jeg bodd i tilsammen over et år. Det føltes nesten som å komme hjem. I allefall det nærmeste jeg kommer hjem på denne siden av kloden. Jeg forteller kun det viktigste:

Var hos frisøren, noe jeg har ventet LENGE på!
Jeg hadde en prat med den kjente skolissemannen og fikk tatt et etterlengtet bilde av ham.
Var med venner fra min "første periode" som ettåring
Handlet julepynt, kjoleR, tacosaus og diverse annet jeg ikke finner i Juliaca
Döner kebab på El Turko
Volleyball og ungdomsmøte i "Encuentro con Cristo"
Var med å malte kirka i "Mi Peru" lysegrønn...!
Gudstjeneste i samme kirke søndag morgen, hvor jeg fikk en nydelig Rocoto Relleno etterpå.

Her spiser Maxi og jeg Rocoto Relleno

Bøkene er lukket

2007-11-30T14:25:00.000+01:00

Eksamen overstått i Spansk språk og oversettelse. Da er det bare å vente på dommen. Etter min egen vurderingsevne blir det verken A eller F. Så får vi se.

Tåler høyden

2007-11-30T04:19:00.000+01:00

Denne rakkeren lurte seg inn til meg en dag. På den tiden jeg har vært her i Juliaca, tror jeg at jeg må ha sett flere øyenstikkere enn jeg har sett gjennom hele mitt 21 års lange liv. De fascinerer meg. Bare de holder seg på en komfortabel avstand.

Utenom øyenstikkere er det ikke mange insekter å se her i høyden. Det er egentlig veldig deilig.

"Rød og gul og hvit og svart"

2007-11-23T20:22:00.000+01:00

I går var jeg ute og skulle handle et par småting i en liten butikk. Her er det sånn i småbutikkene, at man må si, eventuelt peke på, det man vil ha, og så henter de det til deg. Da jeg hadde fått det jeg ville ha, tok hun ene dama som stod bak disken mot til seg og spurte hvor jeg kom fra. "Noruega", sa jeg. "Ayaaa..." sa hun og så bort på hun andre som stod der.
"Er alle fine der du bor; hvite?", er det neste hun spør meg. Selv om jeg har møtt tanken en del ganger før, blir jeg noe overrasket over spørsmålet og fumler litt før jeg svarer: "Hvite, ja". Sier deretter farvel og går.

Hjemover tenkte jeg at jeg skulle svart at det var som her; noen er fine, noen ikke fullt så fine. Det er iallefall ikke fargen som gjør forskjellen.

"Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt..."

Tae Bo

2007-11-17T00:47:00.000+01:00

Taebo kom inn i mitt liv for et par måneder siden når jeg hadde en prøvetime på "Sportlife" i Arequipa. Nå har Eli-Anne og jeg testet ut treningssenteret i strøket, og vært på to Taebo-timer der. Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å følge med på alle trinna, men jeg er overbevist om at jeg skal bli en reser bare jeg kommer skikkelig inn i det...! Koser meg når jeg får slå og sparke av alle krefter ut i løse lufta, som forøvrig ofte blir til skumle mannfolk i tankene ;)

Ny sjanse

2007-11-12T01:18:00.000+01:00

Denne uka traff jeg igjen Anders og Jan Olav, som jeg ikke har sett siden vi sluttet på ungdomsskolen (over seks år siden...)! De er for tiden på reise i Sør-Amerika, og kom til Peru på mandag. Gøy å treffes igjen!

Siden dagene med fellesskole ble såpass lange, hadde vi avspasering på fredag. Da benyttet jeg anledningen til bli med disse karene fra Finnøy til Cusco. De skulle til Machu Picchu, kjent som den tapte byen til inkaene, og jeg fikk en ny sjanse til å se et av verdens syv underverker. Sist jeg var der i 2005, var vi nemlig ikke særlig heldige med været; det var overskyet og skodde langt ned over inka-ruinene. Denne gangen var vi heldigvis mer heldige. Været kunne vi i allefall ikke klage på! Guiden svarte ikke alltid på det vi lurte på, men det er visst mye som er uvisst av historien bak Machu Picchu. For spesielt interesserte, kan jeg jo informere om at inkaene levde i eler av Sør-Amerika rundt 14-1500-tallet. Spanjolene fant aldri Machu Picchu, men byen ble "gjenoppdagt" så sent som 1911 av en amerikaner ved navn Hiram Bingham. Les mer her, om du vil :)

Ellers gikk mye av tiden i Cusco med til handling på inka-markedet, -guttene måtte kjøpe hver sin bag for å få plass til det de hadde kjøpt! En dag var vi på et annet marked og fikk oss "arroz con leche" - risengrøt. Det var savnet etter to måneder på reise...!

Fullt kjør!

2007-11-08T03:50:00.000+01:00

Mandag til torsdag denne uka var den norske/danske skolen fra Arequipa og Cusco på besøk i Juliaca. Tilsammen var vi 17 elever (med Solveig), 8 lærere og tre lærerstudenter. Det skaper mer liv enn det som er vanlig på Den Norske Skolen i Juliaca, og dagene gikk i ett.

Tirsdag var hele gjengen på tur til sivøyene i Titicaca-sjøen, og på torsdag var vi på Sillustani. Sistnevnte er noen gamle graver plassert på en topp med utsikt over Titicaca-sjøen. Det var to flotte turer!

Noen opplevelser rikere

2007-10-30T04:34:00.000+01:00

Jeg var en tur i Bolivia i helga. Man opplever mye når man er ute og reiser.

Møtte for eksempel mange forskjellige mennesker. Her er noen:

En svensk/norsk-talende tysker
En dame fra nord-Peru som skulle til Chile for å jobbe
En enslig dansk dame som godt kunne tenke seg å gifte seg en nordmann
Et brasiliansk ektepar
En tvilsom mann fra Santa Cruz
Magnhild Claudius
Ann-Elin Claudius og typen med et navn jeg alltid glemmer
Opp til flere brasilianske legestudenter
Chocolate - en leken hund
En sjarmerende Colombiansk selger
Mange glade og fornøyde barn på barnehjem i Cochabamba
Tidligere misjonærdame som nå drev selvoppstartet barnehjem
To skopusser-brødre fra "El Alto" som jeg spiste middag sammen med
En snakkesalig Ormeño-mann fra La Paz
To turister fra Nederland
Et fotball-lag med unge gutter fra Lima

Jeg så og gjorde en del også:

VERDENS STØRSTE KRISTUS-STATUE, i Cochabamba. (Den i Rio er mer kjent, men er faktisk litt mindre.)
Sør-Amerikas største utendørs marked; La Cancha
Banan-split på Dumbo
Kjøpte TACO-saus på supermarked
Kino
Frisørtime
Tilbrakte time etter time i buss
Surra rundt alene i La Paz
Drakk juice av en ukjent frukt fra plastikkpose

Ellers kan jeg si:

Det går faktisk greit å reise alene
Cochabamba: Jeg kommer gjerne igjen!!

Humpetitten

2007-10-21T16:37:00.000+01:00

I går var stort sett hele misjonærflokken i Juliaca ute og luftet seg. Vi tok rett og slett avgårde til noen varme kilder i Putina. Turen bort skulle ta omtrent to timer, men ingenting var helt sikkert. Mannfolka hadde nemlig sett på et peruansk kart, og det er kanskje ikke alltid like detaljert og til å stole på. Men det var spennende med en oppdagelsesferd!

Da det var gått to timer, var vi på en humpete grusvei, intetanende om hvor lenge det var til vi var fremme. Turen til Putina viste seg å ta DOBBELT SÅ LANG TID som vi hadde trodd (vel og merke med diverse pauser innimellom)! Det var litt i det lengste laget å leke humpetitten.

Men da vi kom frem lindret det gode og varme bassenget alle vonde minner! Vi kunne bade i et stort basseng, skli i sklier og "koke oss selv" i små basseng. Det tok litt tid før vi i det hele tatt orket å sette oss nedi der, i det naturlige glovarme vannet!

Tilbake tok vi en annen vei. Den tok bare to timer, så selv om den inneholdt "litt" humper her og der, så var den ingenting i forhold til den første veien vi tok...! Vi fikk oss også en koselig rastepause litt utenfor Putina, med nudler, kaffe og det som bedre er. (Fikk donut av Eli-Anne og lakrisbåter av Høgsås...!) Sammenlagt hadde vi en vellykket tur :)

Her bor Elisabeth

2007-10-16T03:56:00.000+01:00

På tide med litt bilder fra min lille leilighet. Har fått kjøkken nå, så det ser ikke fullt så tomt ut som det gjorde før. Mangler fremdeles noe til å ha på veggene, og andre ting som er med å gjøre det mer hjemmekoselig, men jeg klarer meg fint. Har hatt lærermøte her i kveld; mitt første offisielle besøk (utenom hushjelpa på lørdag...)! Koselig.

Det øverste bildet over er tatt fra soverommet mitt, og viser stua og kjøkkenkroken med spisebord. På kjøkkenbenken kan dere skimte et stort og godt blomkål, med en enda større brokkoli ved siden av seg. Gigantisk!

Oppe til høyre ser dere soverommet mitt. Her sover jeg etterhvert meget godt, på grunn av det rødlige forhenget som skiller soverommet fra stua/kjøkkenet, og dermed holder lyset ute. Til venstre ser dere spisebordet mitt, tatt fra kjøkkenkroken og mot utgangsdøra, som leder til en svingtrapp ned til Hovdas patio.

Caminaca og Canchi Achaya

2007-10-15T04:15:00.000+01:00

I dag har jeg vært med familien Hovda og sone-pastoren ("kretssekretæren"), Domingo, på gudstjenester i to forskjellige landsbygder utenfor Juliaca. Sverre skulle tale i den ene kirka, og være med Sone-pastoren, Domingo, på det andre stedet. På bildet ser dere kirka i Caminaca. Dette var en liten kirke langt ute på bygda, hvor det kom ca 10 stk utenom oss ni som var på besøk. Kirkebygget er laget av Adobe, som er en blanding av vann, sand, leire og strå (og kanskje noe til). Etter gudstjenesten var det selvforsyning av kokte poteter, chuño og tunfisk som ble lagt på et teppe på golvet. Brus fikk vi også.

Dette siste bildet er tatt fra en høyde like ovenfor kirka i Canchi. (Jeg måtte en tur avsides for å lette på trykket...!) Synes nesten det ser litt koselig ut å bo der. Stilige fjell er der også :)

Første møtet begynte ca kl 10, og det neste kl 14. Etter at dette siste møtet var slutt to timer etterpå, bar det tilbake til Juliaca og rett på ungdomsmøte i "La Revelación" som akkurat hadde startet. Kom hjem 19.30, temmelig utkjørt...!

Kvitekrist

2007-10-14T04:14:00.001+01:00

I går var Eli-Anne, Kjell-Magne og jeg en tur oppe på "Cristo Blanco" som ligger på en høyde og "beskytter" byen. Selv om turen ikke var spesielt lang, jobbet lungene for fullt. Det er ikke spøk å bo i høyden!

Misjonærmøte m.m

2007-10-10T04:27:00.000+01:00

I dag har vi hatt en hyggelig kveld. Det var første misjonærmøte i Juliaca. Familiemøte. I tillegg hadde vi besøk av to spreke nordmenn som var på rundtur i Peru. På toppen av det hele var det Sverres bursdag i dag, som ble markert med kake og diverse andre godsaker.

"Familiebilde"

"Ikke en, ikke to..."

Dette er jo like morsomt hver gang.

La Revelación

2007-10-07T19:22:00.000+01:00

Første kirkebesøk etter at vi flytta til Juliaca. Gudstjenesten begynte 30 min for sent, og varte i 2 timer. Herlig typisk!

En by i utvikling

2007-10-07T00:43:00.000+01:00

I en av nabogatene er denne innskriften malt på veggen:

Ellers kan jeg fortelle at Hovda og jeg skulle fått kjøkkeninnredning idag. I tillegg var jeg også lovt et forheng (gardin) som skal skille soverommet mitt fra stua/kjøkkenet. Begge deler ble utsatt til mandag. Kjøkkenet var allerede utsatt to dager. Vi skulle hatt det på torsdag etter hva de lovte oss. Problemet er bare at de sjelden klare å holde det de lover. Det må man bare finne seg i her i dette landet.

Men kanskje en gang i fremtiden de lærer at det er bra å holde man har lovt. La oss håpe på det beste, selv om det snnsynligvis ikke kommer til å ha noen innvirkning i mitt liv.

Juliaca kan ikke stoppe!

I Juliaca

2007-10-03T02:31:00.000+01:00

Da er jeg på plass i Juliaca. Dette er virkelig en annerledes by! Det er både sjarmerende og interessant og ta seg en tur i Juliacas gater. Her er sykkeltaxier i fleng, møbelgater, grytegater og andre gater.

Har fått en liten leilighet i huset til familien Hovda, og der skal det nok bli koselig når jeg får innredet den ferdig. Litt tungvint nå når jeg har verken oppvaskbenk, gass til komfyr, vaskemaskin eller hushjelp. Godt å ha noen å "snylte" på!
-Men det er noe jeg har, og det er et stort og godt kjøleskap! Litt stusselig likevel når jeg bare har smør, syltetøy og melk inni der...!

Har ikke vært så flink til å ta bilder, men jeg kan by på et par. Gata vi bor i heter Arica, og ser sånn ut. Ikke asfalt, nei. Inngangen til huset er den lysegråe porten. Innenfor porten er en stor åpen plass, ideell til fotball og parkering :) Huset er, som dere ser, både gult og grønt. Jeg bor i den grønne delen, oppe til venstre.

Skrev først at jeg bodde oppe til høyre. HAHA, trodde dere jeg bodde i vanntanken? Det er bare jeg som fremdeles tar feil av høyre og venstre. Flaut. Trodde jeg lærte det da jeg tok lappen, men nei...

Frisk som en fisk!

2007-09-28T21:27:00.000+01:00

Utrolig godt å se Solveig frisk igjen! Humøret er på topp, og matlysten likeså. (Sjekk ut hennes egen side dersom du ønsker utdypning på dette området!)

Alle, til og med jeg som er så glad i Arequipa, er nå beinklare for å flytte til Juliaca. I morgen er dagen. Jeg skal få min egen leilighet, og bli kjent i byen som for mange gjelder som verdens styggeste by. "Den blir finere jo lengre man bor der", sier folk, og det er jo et godt tegn. Gleder meg til å bruke sykkeltaxi som fast fremkomstmiddel ;)

For de som helt har glemt at de kunne sende post til meg i Arequipa, må ikke fortvile. Det går også post til Juliaca. Alt norsk, alt koselig, alt spiselig og leselig mottas med takk, og sendes til denne adressen:

Elisabeth Steinsland
Casilla Postal 348
Juliaca
Peru

I morgen drar vi fakisk. Etter å ha ventet i snart to måneder.
Jippi!

Lesehesten

2007-09-26T02:58:00.000+01:00

Elisabeth Steinsland er ikke kjent for å være en lesehest. Hun kan faktisk ikke huske sist hun leste en hel bok. Er det over to år siden? Ja, kanskje. Hun er nemlig litt rastløs, og vet ikke alltid å ta seg tid til å lese. For nøyaktig en uke siden tok Elisabeth fatt på en roman. Denne hadde 415 sider. I dag leste hun den siste sida.

Nå er Elisabeth klar for å gå løs på bok nummer to i serien, og kanskje om ikke så lenge også nummer tre.

Konklusjon: "To kors" av Elizabeth Musser er en bra bok. Også for dem som ikke er lesehester.

Queremos que parta la torta..!

2007-09-23T21:51:00.000+01:00

I går var alle misjonærene invitert til bursdagsfeiring hos Monsen i Quinta Tristán. Kjell-Magne ble 25 år. Kvart 100 år. Det må feires.

Høydepunktet i bursdagene her nede er kaka. Det er det kanskje i Norge, også...? Uansett, her har man en tradisjon som jeg godt kan like. Bursdagsbarnet må ta et bitt rett av kaka. Se her:

Ekteparet Birkelund endte opp med et godt stykke kake :)

I går var også en stor dag for meg selv. Ungdommene i Buen Pastor hadde også kake i går. Den var for "El dia de la juventud" som er i dag, men den ble også en avskjedskake til meg som snart reiser til Juliaca. For første gang i mitt liv, tok jeg et bitt rett av kaka...! Stort.

Lengtar heim til mor

2007-09-20T19:36:00.000+01:00

De fleste minnene fra barndommen, vil jeg si er gode. Men i natt kom et av de ikke så gode minnene fram. Jeg hadde øreverk. Å, så mye jeg hadde av det da jeg var liten! Det er såå vondt! Da jeg som liten hadde øreverk, hadde jeg en mor som tok seg av meg. Klokka var kanskje 2.00 da jeg våknet med smertene i øret, og savnet av mor var stort. Jeg regnet meg fram til hvor mye klokken var i Norge, og tenkte at det hadde jo slett ikke skadet å tatt en telefon hjem. De er jo våkne, uansett. Men så fant jeg ut at jeg skulle være voksen og selvstendig, og prøvde å stelle meg selv så godt jeg kunne.

Jeg synger med Odd Nordstoga:
"Eg er stor, eg er stor,
men ikkje så stor;
Eg lengtar heim til mor"

Monterrey C

2007-09-17T15:38:00.001+01:00

Gode, gamle bussen vår. Fra Adepa til Cayma. Fra Cayma til Adepa. Og enda lenger. Reis hvor langt du vil for 1,20 kr.

Sist gang jeg tok denne bussen var den stappfull. Og da mener jeg mener jeg bokstavelig talt at den var stappa full. Alle seter opptatt, folk stod i to kolonner i den forholdvis smale bussen. Jeg stod bakerst i venstre hjørne. Intimt? Ja.

Kan blott erfares.

Ikke fullt så frisk og rask

2007-09-16T16:49:00.000+01:00

Det tok ikke mange timene etter at jeg i går skrev at jeg var frisk og rask, før jeg lå strekk ut på sofaen og ynket meg. Magen. Det er jo ikke til å unngå i dette landet.

I dag er jeg bedre, og prøver meg såvidt på litt salt kjeks. Heldig som jeg er, bor jeg sammen med en omsorgsfull misjonærdame, som er ute og handler Cola til meg :)

Flytting utsatt

2007-09-15T16:43:00.000+01:00

I dag skulle vi egentlig ha flyttet til Juliaca. Grunnet sykdom blir flyttinga utsatt. Planen er å reise opp med flyttelass torsdag som kommer, men det tar nok et par uker før vi flytter inn...

Selv er jeg forøvrig frisk og rask.

Culto Unido

2007-09-09T19:29:00.000+01:00

I dag hadde vi Fellesmøte for alle de ni lutherske kirkene i Arequipa. Folk kom, sent men godt, og kirka i Lanificio ble mer enn full av hermanos. Dette fellesmøte var "Luteranos al toq'" sitt initiativ, og vi var derfor med og leda allsangen. Her er beviset på at også jeg er med. Begynner å bli ganske god til å klappe takten igjen, selv om det kanskje ikke ser sånn ut på bildet...?

Tanken med fellesmøtet var å samle inn penger, klær og mat, og sende det til noen av de stedene som er hardest rammet av jordskjelvet. Fint å se de peruanske brødrene og søstrene komme inn døra med poser fulle av mel, sukker, klær, osv...